1. Forbud mot ‘konversjonsterapi’ overtrer menneskerettene og frihetene, setter I fare både terapeutisk valg og pastorale-, profesjonelle og foreldre rettigheter. See paragraphs 1-6 of Review Document.

Alle har rett til å redusere og endre sine utilfredsstillende eller uønskede seksuelle følelser eller atferd, uavhengig av motivasjon, målsetning eller verdier. Det er en menneskerett å kunne harmonere følelser og atferd til sitt biologiske kjønn, for å kunne leve i samsvar med verdier og tro som gir dem sann lykke. Ingen bør kunne ta disse frihetene og rettighetene fra noe individ. Mennesker burde være fri til å ta sine egne valg – politikere, aktivister og psykiske helsearbeidere burde ikke diktere deres handlinger.  More >>>

2. Fagforeninger som fremmer diskriminerende ensrettede tankegods forhindrer ideologisk mangfold og kritikk. See paragraphs 7-8 of Review Document.

Vi beklager diskrimineringen som brer seg i vestlige psykologiske faglige foreninger slik at uenigheter i syn på seksualitet og kjønn ikke blir tillatt; mer på ideologisk enn på vitenskapelig grunnlag. Dette har ført til monokulturer av intoleranse der forskning, ledelse, finansiering, kollegial støtte og veiledning blir gitt kun fra ett synspunkt. De som støtter endrings-aksepterende terapier er i fare for profesjonell diskriminering og marginalisering. More >>>    

3. ‘Hovedsakelig heteroseksuell’, den største ikke-heteroseksuelle minoritetsgruppen blir nektet terapeutisk støtte for å bekrefte sine heteroseksuelle aspirasjoner.
See paragraphs 9-11 of Review Document.

Det er tydelig at nest etter heteroseksualiteter den største identitetsgruppen “hovedsakelig heteroseksuell”. Blant ikke-heteroseksuelle minoriteter sier forskning at tiltrekning til begge kjønn utvilsomt er normen, og de med eksklusiv samkjønnet tiltrekning er unntaket. Nesten en fjerdepart av de som identifiserer seg som biseksuelle er gift, nesten alltid med det motsatte kjønn. De som tiltrekkes av begge kjønn fortjener støtte for sine heteroseksuelle relasjoner og sine målsetninger. Staten burde sikre den friheten ved spesifikt å erklære at denne støtten ikke er “konversjonsterapi”. Hjelpepersonell burde være fri til å bekrefte det fulle mangfoldet av seksuelle muligheter som er åpne for dem og ikke være redd for at det vil kunne bli tolket som straffbar “konversjonsterapi”. More >>>

4. Flytende seksualitet går i begge retninger, men dette blir ignorert.
See paragraphs 12-17 of Review Document.

Over hele verden har robuste populasjonsstudier fastslått at endring av seksualitet kan skje i begge retninger og at endring til, eller i retning av heteroseksuell tiltrekning er vanlig. Dette er ikke begrenset til de “hovedsakelig heterosekuelle”. Det er en mangel på erkjennelse av dette mønsteret. Regjeringer har plikt til å beskytte seksuelle minoriteters rettigheter til å velge motsatt-kjønns relasjoner like mye som samkjønnede relasjoner, og ikke bli sykeliggjort for å gjøre det.  More >>>

5. Forbud mot ‘konversjonsterapi’ vil utvide ‘cancel culture’, kneble avvik og hindre ytringsfrihet. See paragraphs18-25 of Review Document.

LHBT aktivister i regjeringer og andre steder blander sammen det dårlig definerte begrepet ”konversjonsterapi” (inklusive moralsk forkastelige og historisk forlatte aversjonsteknikker) med standard(hovedsakelig psykodynamisk evidensbaserte) terapi samtaler, utforskning avflytende seksuelle tiltrekninger og pastorale samtaler der individer harmoniserer helheten av sine   religiøse og seksuelle selv. Det er viktig å merke seg at det var offisielt godkjente medisinske yrkesutøvere som i enkelte land (som i Norge og U.K), som administrerte moralsk forkastelige aversjonsterapier, ikke dagens psykoterapeuter og rådgivere. Lovforbud mot såkalt “konversjonsterapi” påfører restriksjoner, bøter og anklager om kriminalitet mot enhver som tilbyr standard psykoterapi, rådgivning eller sjelesorg for å hjelpe individer som frivillig søker støtte for uønskede samkjønnede seksuelle følelser og kjønnsforvirring. Forkjempere for såkalt “konversjonsterapi”-forbud bruker ondsinnet språk slik som “skade” og “tortur” som feilfremstiller aktuell praksis for å fremme et ideologisk synspunkt.  More >>>

6. Politiske ambisjoner ofrer sterkt nødvendig terapi for barn, ungdom og voksne som føler ubehag med sitt kjønn.  See paragraph 26 of Review Document.

‘Konversjonsterapi’-forbud for mindreårige vile ffektivt hindre at barn med kjønnsdysfori(GD) gis og mottar det som eksempelvis regjeringen i Finland har fastslått, basert på forskning, burde være førstelinjes behandling for GD. Dette inneholder behandling av psykiatriske tilstander som kan disponere ungdom for å utvikle GD. Det betyr psykologiske intervensjoner for å hjelpe dem til å bli komfortable med sitt biologiske kjønn, og ikke medisinsk blande seg inn i deres kropper inntil de er modne ved 25 års alder. I motsetning til dette så er den såkalte medisinsk bekreftende omsorgen; å forsøke å endre kroppen for å passe med følelsene, utilstrekkelig bevist med få studier om langtidseffekten av kjønnsbekreftendebehandling hos barn. Imidlertid er det en overflod av beviser som understreker de skadelige bivirkningene av denne tilnærmingen, slik som sterilitet, infertilitet, redusert benmasse og stemmeforandringer, mv. More >>>

7. ‘Konversjonsterapi’-forbud er utrygt sålenge mulige årsakssammenhenger mellom traumer og homoseksuell tiltrekning og“kjønnsdysfori” forblir uutforsket. See paragraph 27 of Review Document.

Til tross for det faktum at det for tiden er utilstrekkelig forskning som kan forklare årsakene til all slags uønsket samkjønnet atferd eller ’kjønnsdysfori’, så har autoritative faglige foreninger uansvarlig gått videre med ’konversjonsterapi’-forbud. De gjør dette til tross for at de vet at det er potensielt årsaksmessige sammenhenger med traumer, men uten å gjennomføre den nødvendige forskningen for å fastslå hvilken rolle traume kan spille i dannelsen av samkjønnet atferd og kjønnsdysfori, og ut fra det vite hvordan man skal gi adekvat omsorg for de som strever.  More >>>

8. Endrings-aksepterende terapier forårsaker faktisk ikke “skade” eller øker selvmordstendenser ifølge fagfellevurdert forskning.
See paragraphs 28-31 of Review Document.

I motsetning til medieoppslag så harfagfellevurdert forskning funnet at endringsaksepterende terapi ikke øker suicidalitet eller skadelig atferd og ser ut til å redusere den i noen tilfelle dramatisk, endog for de som forblir LHB-identifisert og ikke erfarer den endring som de hadde håpet på gjennom terapi. Selv-rapportering til forutinntatte journalister som er uvillige til å underbygge sine påstander eller gi plass til alternative forståelser, er vanlig praksis. Det fører til utbredt desinformasjon om dette temaet. Vi støtter undersøkelser av påstått terapeutisk feibehandling der det foreligger klare beviser for påstandene. Vi støtter ikke forutinntatt selvrapportering. More >>>

9. Tortur-påstander om ‘konversjonsterapi’ er ubegrunnede og er laget for å kneble motstandere. See paragraphs32-36 of Review Document.

Påstander om tortur ved samtaleterapier i den vestlige verden er ubegrunnet. De brukes som hensiktsmessige og emosjonelt ladede ærekrenkelser i et forsøk på å kontrollere oss og ta fra oss våre friheter. Det har ikke vært noen rettssaker der en lisensiert yrkesutøver har blitt dømt for å ha utøvd tortur eller misbrukende behandling i håndtering av uønsket samkjønnet tiltrekning. Å koble sammen terapiforbud og tortur ser ut til å være rettet mot å sikre at slike forbud ikke kan utfordres under noen omstendigheter. Vi ber om at de som rapporterer påståtte misbruk bringer frem robuste analyser av kunnskapsgrunnlaget om den torturen som de henviser til.  More >>>

10. Kirkeledere som aksepterer utrygge ‘konversjonsterapi’-forbudærekrenker og undergraver den komplementære rollen pastoral og profesjonell rådgivning og sjelesorg kan ha.  See paragraphs37-39 of Review Document.

Vi bekrefter de kristne skrifter som skiller mellom fristelser og handlinger. Det er et behov for at de kristne samfunn klargjør begreper slik som ”sølibat”, ’abstinens’ og ’kyskhet.’ Å konsentrere seg om pastorale rettigheter og ikke rettighetene til yrkesutøvere utenfor kirken, vil føre til mangel på hjelp for de som ikke har en kristen tro. Mange med ikke-eller annerledestroende verdensbilder ønsker å forlate LHBT tiltrekninger, atferd og identiteter. Å bevare kristen frihet burde ikke være på bekostning av rettigheter for de som søker tilgang til profesjonell støtte utenfor kirken. Teologisk, profesjonell hjelp som er vitenskapelig informert kan bli sett på som del av den allmenne åpenbaring til menneskeheten. Vi anerkjenner risikoen for at man gjør ”forandring” til en avgud, eller å insistere på at  alt annet enn kategorisk endring er indikasjon på manglende tro. Selv om slik terapeutisk støtte ikke er verken nødvendig eller tilstrekkelig for en troende, så kan slik input bidra til åndelig utvikling og velvære for de med tro. Profesjonell terapi, og dermed religiøs frihet i profesjonell terapi, er kanskje ikke del av en kristen tro for alle kristne, men er det for noen. Hvis den religiøse friheten for noen mennesker kan fjernes, hvilken frihet vil da bli fjernet neste gang? More >>>

 Teksten på engelsk, utfyllende og med rikelige henvisninger finnes på nettet: https://iftcc.org/

‍