Han retter selv boka til 18 -25 åringer. Med dagens leseevner i den aldersgruppen er det vel tvilsomt om så mange orker å pløye seg gjennom 400 sider med relativt tungt stoff. Men det er på norsk, noe som er sjelden vare i dette fagfeltet og derfor svært velkomment. For de som orker er det mye å lære.
De første 160 sider vies til darwinismen, evolusjonsteorien og dens utfordringer, ikke minst med selve skapelsen av proteiner og DNA, noe det er umulig å forklare med enkle og kjente mekanismer for evolusjon. Det er mye strid om temaet og han ligger vel nærmere Kjell Tveter og ID enn teistisk evolusjon (en skaper som initierer evt. styrer evolusjonen). Viktigst er kritikken av den filosofiske innflytelsen til den naturalistiske materialismen.
Han har et mønster for å vurdere alle tankesystemer: 1. Identifiser avguden (for darwinismen: Materien), 2. Identifiser avgudens reduksjonisme (verden er BARE materie), 3. Test avguden på punktene: Motsier den hva vi vet om verden? Motsier den seg selv? Så er oppgaven til slutt å erstatte avguden og bygge bro til kristen tro.
Postmodernismen blir brukt som navn på den tenkningen vi for tiden er behersket av og styres etter. Han hevder at den forkaster både opplysningstiden og modernismens bærebjelker slik som fornuftstroen og at det eksisterer en objektiv virkelighet vi kan finne ut av, altså finnes det heller ingen Sannhet.
Dette er kjente ideer bl.a. fra Kant. I tillegg omhandler han en rekke tenkere, bl.a. Bacon, Hume, Hegel, Heidegger, Kirkegaard og Nietzsche, Rosseau, Marx, Darwin, Freud, Nymarxistene/Frankfurterskolen med Marcuse &co, samt Simone de Beauvoir og til den moderne postmoderismen der Foucault, Derrida, Lyotard omtales og så den praktiske utøvelsen av dette med Judith Butler og Skeiv teori/kjønnsideologien, Kritisk teori og interseksjonalisme, det han kaller “Reifisert postmodernisme”, altså tingliggjøring av noe mentalt. Han avslutter med et kapittel om kropp og menneskesyn hos postmodernister og kristne, om kroppens teologi.
Bjarte Sanne er lege og psykiater og har også en doktorgrad, men er ikke fagfilosof. Han redegjør for sine inspirasjonskilder: Francis Schaeffer, Nancy Pearcey, John Lennox, Trond Berg Eriksen og boka til Moreland & Craig: Philosophical Foundations for a Christian Worldview. Han takker også en av de nåværende styremedlemmene i Til Helhet for innspill! Fagfilosofer kan sikkert ha noe å bemerke, andre tenkere som burde vært med osv, men dette er intet eksakt fagfelt. Noe pussig at han ikke har forholdt seg til bøkene til Carl Trueman, en sentral bok i de siste årene som omhandler mye av de samme temaene, der han henter inspirasjon fra filosofer som Charles Taylor, Philip Rieff og Alasdair MacIntyre. Hans fokus er noe smalere: Beskrive hvordan nåtidens tenkning om mennesket har blitt skapt, det som han kaller Ekspressiv Individualisme, mens Bjarte Sanne har et bredere fokus, ikke minst at han omhandler darwinismens betydning. Det kan stundom være litt tungt å holde sammenhengen og få forståelse for en del av de mer innfløkte tankesystemene han beskriver, men hans redigering av stoffet gir mening. Boken er verdt å lese.
Det er bare å velge mellom de nevnte bøkene om emnet, for En slik bok er et minimum å lese for en kristen i vår tid, for å få en viss forståelse og kunne navigere i dagens virkelighet. Det oppleves som helt nødvendig, så vi forstår de tidene vi lever i.