Intervjuet er 2,5 timer langt. ‍

iNyheters kommentar: https://inyheter.no/04/12/2025/hunder-sluttet-a-gjo-eks-homofil-forteller-bisarr-historie-om-helbredelse/ av journalist Olav Kvilhaug.

Millo forteller om sin vei fra at han for 10 år siden reiste rundt i USA med sin Dangerous Faggot Tour for å promotere at man kunne være en “gay republican”. Han innrømmer og angrer nå på at han bidro til å gjøre en homofil livsstil * stuerent i disse kretsene. 

(*jeg oversetter begrepet gay slik. Det er ikke lik ‘homoseksuell’ eller Same Sex Attracted/SSA) 

Han har funnet tilbake til sin katolske kristentro og hevder at han ikke lenger er gay og har vært seksuelt avholdende i 5 år uten homoseksuelle tiltrekninger av betydning lengre. Han kommer med en rekke oppsiktsvekkende synspunkter og karakteristikker sammen med en rimelig impulsiv (hysterifom) stil og karakteristikker som gjør det vanskelig å skille når han er seriøs og når han overdriver og tuller. 

‍

De drøfter Vestens sanksjoner mot Ugandas homofililov som rammer utagerende homofile handlinger, slik som overgrep mot barn, ikke-samtykkekompetente gamle, bevisst videreføring av dødelige sykdommer og lignende, noe de fleste oppegående mennesker i vest også ville straffet. Likevel straffer vesten Ugandas befolkning med sult. 

Millo hevder at store deler av maktapparatet inkl. det konservative etablissementet med senatorer og mediefolk er homofile i hemmelighet, at Pete Buttigieg egentlig ikke var homo, men valgte det senere i livet av strategiske grunner, og mere! Tar ikke alt for god fisk.

‍

Han har en del interessante betraktninger, noe de er fordi han kjenner dette fra innsiden:

• Skal du skape sammenbrudd i et samfunn så “faggotize it”. (faggot er slang for ‘homse’) Han mener at feminiseringen av kulturen ikke lenger er et riktig begrep. Den er overtatt av homofile, gays som har faggotized vestlig kultur. Det er ikke vanskelig å se dette i mote, musikk, mat, underholdning, kunst og i en generelt promiskuøs livsstil. 
• Han forteller også om hvordan homoaktivister planla dette på 80-tallet, jfr. boka "After the Ball" der strategien for å gjøre homoseksuell aktivitet mainstream og akseptabel for noe man inntil da ikke engang ville snakke om. Det første var "Født sånn"-løgnen. Å få folk til å tro det ville ødelegge motstanderne syn, som å sammenligne med rødt hår, 'the new blacks' etc. Og så: "Ikke snakk om det kroppslige, om promiskuiteten, rusmidler, utageringen; bare snakk om "kjærlighet" - "Love is love". Slik kunne man gjøre homofil atferd familievennlig så man til slutt kunne adoptere barn. Ellers ville det være frastøtende for kvinner. De trengte å få med mødrene for å bekrefte deres homofile sønners valg. Strategien har lykkes til fulle! 

De drøfter også årsaker til homofili, noe som gjør podcasten interessant, og som skaper behov for angrep fra etablissementet. Det er nyttig å få input fra en som har levd langt inne i dette miljøet og har en gay fremtoning, noe som øker troverdigheten. Men er hans endring varig? Noen vil sikkert påstå at han jukser. Det gjenstår å se, men han vitner allerede om en endring av livsstil.  Han hevder selv (mulig med få unntak, helst av lesbiske) "Ingen er født homfile" (None is born gay)

      *  En gay person har en annen og sterkere seksuell tenning enn en sunn vanlig seksuell tiltrekning er. Homosexualitet kan regne som en avhengighet, et drug. 

      * Monogame homoseksuelle relasjoner kan nok eksistere, men da utenfor det skeive miljøet, der monogami regnes som å ha under ca. 20 partnere/år. Det er  forståelig når man tenker på at det gjerne er kvinner som regulerer tilgangen til sex.

• Homosex er fysisk steril, men også åndelig utilfredsstillende. Han mener homoseksuelle lever i dyp fornektelse. Ting fungerer bra når det har sin ekte funksjon, noe homoseksuelle forbindelser jo ikke har. 
• Det blir hevdet at homoseksuelle ikke kan endre seg. “You can’t unsuck a gay”. Han motsier dette. De drøfter flere sider av  “Born that way”myten som ble plantet på 80-tallet ut fra en aksjonistisk plan beskrevet i boka “After the Ball”.
• Hvis det ikke er sosiale faktorer i spill ville ikke andelen som mener seg homofile ha  mangedoblet seg på et tiår.
• Homofili er overrepresentert i den svarte og jødiske befolkningen. Hyppigere med trans hos single mødre.
• Lesbiske er betydelig mer ustabile i sin “orientering” og kan veksle frem og tilbake. Er mer av et sosialt/ politisk valg enn hos menn. 
• Mange homofile har en ambivalent fiendtlighet overfor sin mor, som senere kan forskyves til kvinner generelt. 

Han snakker endel om åndelig påvirkning inklusive demonisk, der noe han sier oppleves ment seriøst. 

På slutten av intervjuet forteller han om sin egen endring og de er innom terapi og lover for å nekte hjelp til endring. Her er iNyheters Kvilhaug uklar og avslører manglende innsikt. Millo forteller om sin egen vei der han rotet seg frem på egen hånd, også med aversjonsterapi ved å helle varm olje på lårene, noe psykiatrien forlot på 80-90tallet, men aktivister elsker å trekke frem fortsatt for å diskreditere “konverteringsterapi”. Han nevner Joseph Nicolosi som er den sentrale i USA på terapeutisk intervensjon hos menn med uønskede seksuelle følelser. Hans bok “Shame and Attachment loss” vil senere omtales på tilhelhet.no. Millo hevder at homoseksualitet er en traumerespons. Han beskriver så Nicolosis sønn, som har sin egen metodikk han kaller “Reintegrativ terapi”. Denne beskrives som en tilpasning av EMDR traumeterapi, som kan brukes til alle slags uønskede minneresponser. Men å kalle det for “det nye navnet på konverteringsterapi” som Kvilhaug gjør er både upresist og politisk preget. 

Millo refererer til Nicolosis siste randomiserte studie over 144 deltakere med denne traumemetodikken og påviser en vesentlig effekt som vedvarer over flere måneder, så lenge som er undersøkt. Lengre varighet er ukjent, men likevel: Mange flere enn denne studien og Millo selv kan vitne om endring av sin seksualitet og at hjelp fra andre er nyttig. 

iNyheters "faktaopplysninger om homofili"

Journalisten i iNyheter synes ikke å ville erkjenne det, da han har hengt på en “disclaimer” på slutten av sin artikkel, først med konklusjoner fra renommerte institusjoner som tar avstand fra det diffuse politisk konstruerte begrepet “konverteringsterapi”, fremført som fakta. 

Flg. organisasjoner nevnes: WHO, APA, Am.Med.Ass., Am. Acad. of Ped., Am. Psych. Ass. Sistnevnte fjernet homofilidiagnosen i DSM 3 i 1973, men det nevnes ikke at det skjedde etter langvarige aktivistiske kampanjer og med ⅔ flertall i avstemningen, ikke på grunnlag av noen ny kunnskap. Det samme har nå skjedd med Kjønnsdysfori-diagnosen. Alle disse uttalelsene er rent politiske. 

Så kommer påstandene: 

1. Homoseksualitet er ingen sykdom. Dette er en kulturell påstand og vurdering, ikke medisinsk. At det er en normal variant likeså. Det motsier jo Millo i intervjuet og mange andre. Dette blir aldri mer enn en meningsutveksling og det blir alt for generelt. 
2. Seksuell orientering kan ikke endres og 
3. Konverteringsterapi er skadelig. At: “Omfattende forskning” viser dette. Dette er å vri på sannheten som er: At forskning ikke kan bevise effekt, ikke-effekt eller skadelighet. (jfr. APA sin håndbok om seksualitet 2014) Den "omfattende forskningen" er ikke metodisk god nok til slike påstander- se pkt.4 under og ofte aktivistisk. Dette er forklart nærmere i “Hva sier forskningen” på tilhelhet.no. At et oppkonstruert fenomen, laget med formål å diskreditere kan påvise skadelighet, er kanskje ikke så rart. Men er det redelig? Kvilhaug skriver at denne “terapien” er assosiert med symptomer som depresjon, angst, selvmord, selvskading, lav selvfølelse, seksuelle og “intime” problemer. Som det riktig står: Assosiert; noe som ikke er årsak. Dette er blant de viktigste uredelighetene i forskningen. Eksempel: De som søker hjelp har vanligvis større problemer enn de som ikke søker hjelp. Men hjelpen er ikke årsaken. Ved å utelate deltakernes tilstand på forhånd kan man få det til å se ut som om terapien skaper symptomene, mens den i virkeligheten kan redusere dem dramatisk. 
4. Metodologiske problemer: Dette skytset blir rettet mot studier som viser positiv effekt, men gjelder i like stor grad studier med motsatte konklusjon. Graden av motbør en studie får er relatert til de politiske implikasjonene til studien. (Jfr. Littmans studie) Den studien Millo refererte til hadde en kontrollgruppe og var randomisert, altså etter gullstandarden. Stort sett er slikt fraværende. 
5. Freud og utdatert teori: Det er uklart hvorfor Kvilhaug tar med dette punktet. Kanskje fordi Joseph Nicolosi sr.s terapi er en psykodynamisk basert terapi som er like relevant for en rekke andre lidelser enn uønsket seksuell atferd. “Homoseksualitet som resultat av overbærende mødre og fraværende fedre er for lengst forkastet”. Kvilhaug skriver ‘Overbærende mødre’, Millos beskriver svarte mødre. Det må være misforståelse, da "overbearing" betyr "anmassende" eller "dominerende". Da er man inne på noe, da foreldrerelasjonen har betydning. De som forkaster teoriene har andre synsvinkler, ofte er det homofile psykologer med sine interesser. Vi trenger flere teorier om et komplekst fenomen. Kvilhaug bruker maktspråk, ikke vitenskap.
6. “FNs uavhengige ekspert om seksuell orientering og kjønnsidentitet har kalt konverteringsterapi for «tortur» og oppfordret til globalt forbud”. Denne “eksperten” Victor Madrigal-Borloz er en homofil aktivist med en målrettet agenda. Kvilhaug/iNyheter refererer til en global studie fra 2020 som konkluderte “at over 700 000 LHBT-personer hadde blitt utsatt for konverteringsterapi”. Et raskt AI-søk kan ikke bekrefte påstanden. Borloz la frem sin rapport i 2020, men 700 000 ligner et tall Williams Institute i USA hevdet om det samme fra 2018 i den amerikanske befolkning. Dette instituttet er en skeiv-aktivistisk gruppe og “terapi” var rimelig løst definert. Borloz kan ikke tas seriøst når han mener at også frivillige samtaler er “tortur”.  Men han avdekket en rekke praksiser som bør endres, til tross for hans manglende kulturelle forståelse. (faste kaller han “starvation”) Slik endring forsøker den skeive bevegelsen og FN/vestlige samfunn å påtvinge resten av verden i “god” imperialistisk ånd, mens kristent baserte organisasjoner som IFTCC prøver å skape forståelse og gi kunnskap så det endrer mennesker fra innsiden. 

iNyheter formidler altså den offisielle skeive ideologiske oppfatningen om seksuelle avvik. Det gis en fremstilling av en skrulling (Millo) og så en korreksjon med fakta, men som egentlig er en videreformidling av den skeive ideologiens virkelighetsbeskrivelse.

Virkeligheten er mer ubehagelig kompleks enn de fleste ønsker.

Andre kommentarer er allerede postet på youtube. Se Becket Cook som intervjuer Joseph Nicolosi og der forklarer nærmere hans traumeterapeutiske teknikk: Dr. Nicolosi Responds to the @Tucker Carlson x Milo Yiannopoulos Interview  Becket Cook avslører at han selv har hatt hjelp av denne terapimetoden. 

Ruth Institute som har kompetente folk på laget med et vitenskapelig syn på temaene, men fra et katolsk kristent ståsted: The Science Tucker Missed — Dr. Morse Responds to the @TuckerCarlson × Milo Interview