JA, Kristus er nok. Jesus sier at han er VEIEN, SANNHETEN OG LIVET.

Men som mennesker er vi også bestemt til å ha fellesskap med hverandre. Vi lærer av hverandre, hjelper hverandre og utfyller hverandre. Ingen er kalt til å leve alene på en øde øy.

Da Gud skapte mennesket, skapte han det til mann og til kvinne, til hjelp for hverandre. Han velsignet dem til å leve sammen, bli ett, føde barn, bli mange og befolke verden. Og de ble satt til å forvalte jorda, dyrene, fiskene, vekster og alt liv.

Gud skapte mennesket til å ligne på seg selv. I sitt bilde skapte han dem.
Og Gud plasserte dem i en hage! Den skulle de nyte og verne om, med alle dens frukter og dufter og vekster, farger og skjønnhet.
Herren selv vandret også omkring i hagen i den svale kveldsbrisen, som det står.

Når vi leser videre, kommer vi til syndefallet. Mennesket fikk streng beskjed om å ikke spise av treet som sto midt i hagen, til kunnskap om godt og ondt. For da ville de bli som Gud, og i verste fall - hvis de også spiste av livets tre - ville de ta opprør og synd med inn i evigheten.

Så kjenner vi historien; Eva ble lokket av slangen - av satan - med ordene, «har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise? Se da, hvor godt det smaker!». Satan spilte på sansene; høre, se, kjenne, smake, lukte, og vekket begjæret i mennesket. Og Eva først, deretter Adam, gikk begge på løgnen; «Det kan da ikke være så farlig, det ser jo så godt ut».
Så spiste de, og døde, som Gud hadde advart. Ikke en fysisk død, men en åndelig død. Guds lampe i mennesket sloknet. Den lampen og det livet som Gud først hadde blåst inn i mennesket, slik at de ble en levende sjel, som ble styrt av Åndens liv.
Men fra da av var det sanseapparatet til mennesket som ble styrende: Sjelen, uten Guds Ånd/Guds lampe. Gud var satt til side.
Paradis-livet var over. Og de selv fikk finne ut av liv og retning, godt og ondt. Et opprør mot Gud som sier; «Jeg vil bestemme selv.»

Dette er en enkel kortversjon av de 3 første kapitler i Bibelen. Viktige kapitler som er et grunnlag for å snakke videre om frelsen. For i Romerbrevet 3,12 snakker Paulus om at vi alle har kommet på avveie og trenger frelse.

Hva er så frelse? Er Kristus nok?
Frelse betyr å bli hel, frisk og uskadd.

Det ligger veldig mye i dette ordet. Her skal jeg ta for meg at Gud frelser enkeltmennesker fra noe og til noe annet.

Det vi kanskje først og fremst har lært og tenker på, er at vi blir frelst fra våre synder ved Jesu blod. Jesu død på korset bragte tilgivelse og forsoning med Gud, for enhver som tror og tar imot.
Og dette er også helt grunnleggende i vår tro. Vi blir frelst av nåde. Det Jesus gjorde på korset er nok. Vi kan ikke legge noe til det. Da Jesus oppga sin ånd på korset, ropte han ut; «Det er fullbrakt!». Og det mottar vi gjennom TRO. Det skjer ingen ting med dette utsagnet hvis vi ikke tar imot det og tror på det. Abraham trodde Gud, og det ble regnet til hans rettferdighet. Så også med oss. Vi blir rettferdiggjort når vi tror på Jesu stedfortredende død. Jesus døde for mine synder. Han er min rettferdighet. Han har åpnet veien til Gud vår Far. For meg og for hver den som tror og tar imot.

‍
Men hva er vi frelst til?

‍
Da begynner det nye livet i Kristus. Og vi får vokse i kjennskap og i kunnskap til Han.
Ordet, bibelen, gir oss kunnskapen. Men uten den hellige Ånd, blir det bare religion og hodekunnskap. Gud gir Den hellige Ånd til den som lyder han, står det. Til den som søker Han, som bøyer seg for Gud og vil ha Han som Herre i sitt liv.

I Johannes kapittel 3 kan vi lese om Nikodemus: Skriftlærd og prektig, men søkte likevel nye svar. Det måtte være noe mer, siden det var så mye tegn og under rundt Jesus. Da underviser Jesus han om at han må bli født på nytt! Ellers kan han ikke se eller komme inn i Guds Rike.
Født på nytt! Av VANN og av ÅND
For «det som er født av kjøtt», er det gamle mennesket, det falne mennesket. Mennesket født av far og mor, kan ikke arve Guds Rike. Altså; Vi må bli født på nytt!
Av VANN – å bli døpt til Kristus. Å være død med Kristus og oppreist til nytt liv.
Og ÅND. - å bli døpt i den hellig Ånd. Gud tar bolig i oss, og vi restarter livet slik Gud hadde skapt det til– i sitt bilde. ALT er blitt nytt sier bibelen. Men det vet og ser vi at det ikke er. Eller?? Ikke i det synlige, men Guds nye liv på innsiden er helt nytt. Og det har alt i seg som vi trenger for det nye livet. Forutsetningen for at det skal få plass og vokse, er at vi bøyer oss og lyder. Vi skal forvandles til Guds bilde – og ikke omvendt!

‍

ÅNDENS FRUKT

Vårt høyeste kall er å bli likedannet med Guds bilde jfr. Skapelsen. Det handler om hva vi ER og ikke hva vi GJØR. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, sa Jesus. Åndens frukt er egentlig Jesu sinnelag. Det vokser fram når jeg blir i Ham og han blir i meg. Men for at han skal vinne skikkelse i meg, må jeg ydmyke meg å gi Ham rett. Mitt ego, min rett, mine følelser og lyster, må tre til side, og jeg må si som Maria;

«Det skje meg etter ditt ord»

eller som Jesus selv sier til sin Far før korsfestelsen;

«Ikke min vilje, men din».

Overgivelse er nøkkelen.

‍

ÅNDENS GAVER

Åndens gaver speiler Jesu gjerninger, som også vi er kalt til å gjøre.

«Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.» -Apgj 10,38
‍

Det handler om å ydmyke seg. Gi avkall på sin egen rett til å definere hva som er rett og galt, sannhet og løgn.
Og vokse opp til han som er hode; Kristus.

‍

HELLIGGJØRELESEN.

Uten helliggjørelse skal ingen se Gud (Hebr 12,14)

Det handler om å ydmyke seg, gi avkall på egen rett til å definere sannhet og løgn, rett og galt, og vokse opp til han som er hode; Kristus.
Det handler ikke om min vei, men det handler om den gode hyrdens vei – som leder meg på rette veier for sitt navns skyld. Som vi ber i «Fadervår»:

‍
«La din vilje skje, på jorden, som i himmelen».
‍

Hele veien er det nåde. Men uten å bli sann, sette ord på og gi fra oss det som ikke behager Gud, gjør vi oss heller ikke nytte av nåden. Guds Ord og Ånd må arbeide sammen.
Det handler ikke om et «overåndelig liv» hvor vi mister bakkekontakten. Nei, Jesus kom som sann Gud og sant menneske. Han vet hva det er å være menneske. Prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd, derfor kan han hjelpe. Vi får komme med våre liv akkurat der vi befinner oss. Men så handler det om å overgi seg og la seg lede av Ham. Skritt for skritt.

Det er nåden som oppdrar og ikke pisken. For det som var umulig for loven, det gjorde Gud ved at han sendte Jesus som sonoffer. Han oppfyller lovens krav i meg, når jeg ikke lever slik kjøttet vil, for kjøttet/det naturlige menneske, ligger i strid mot Guds vilje. Men jeg må være opptatt av det som Ånden vil. (forkortet etter Rom 8,3-8)
I Kolosserbrevet 3,10 står det at vi har iført det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.
Vi har iført det nye, vi har sagt JA til å ville ha Jesus til Herre i livet vårt. Vi er født på nytt, mottatt Den hellige Ånd og blitt Guds barn.

Men barn må vokse! Det nye som vi har blitt iført, må bli fornyet, det må vokse! Det er ikke Ånden i oss som må bli ny, men vår sjel. For den er mer og mindre såret og skadet av «denne verdens Gud», konsekvenser av syndefallet. Før vi ble født på nytt, var vi styrt av vår sjel/av våre sanser. Men som det står i Efeserbrevet 4,22-24 blir mennesket ødelagt av de forførende lystene. Det er jo derfor Gud vil ha oss på rett vei. Det er kjærligheten som kaller.

Han skal vokse, jeg skal avta. Sa døperen Johannes og pekte på Jesus.

Et barn som vokser, trenger forbilder. Det må ha ansikter å speile seg i for å bli til.«Vi kjenner han og kraften av hans oppstandelse, og blir lik han i det vi dør som han», sier Paulus. Vi retter ikke blikket innover mot oss selv, men løfter det og ser inn i Jesu ansikt. Han er sjelens hyrde og tilsynsmann. Han kjenner oss på dypet. Og Han kaller oss inn i sitt lys.
Dette kjennskapet handler om noe mye mer enn å kjenne til. Det er en intim relasjon hvor vi mer og mer kjenner, elsker og identifiserer oss med Kristus. Vi er igjen plassert i hagen, og der må vi holde ugras unna og kultivere vekstene.
Et nytt liv, hvor vi får legge av det gamle, og ikle det nye. Det nye som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet (Ef 4, 24)

‍
I 1.Peters brev står det om at vi skal vokse til frelse. Altså; vokse til å bli mer og mer «hel, frisk og uskadd». Som i skapelsens morgen da vi var bestemt til å bli lik Gud. Vi blir ikke Gud, men vi blir underordnet han som vår Herre. Vi søker å lytte, lære og Iyde. I Rom 12,2 står det at vi forandres gjennom å få nye tanker. Det kommer som et resultat av at vi elsker Han og søker å lytte, lære og lyde. Og ikke minst kjenne Han. Smake og se at Herren er god. (Salme 34,9)

Vi ser Herrens herlighet i et speil, og blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd (2.Kor 3,18)

«Guds Ord gir liv for den som finner dem, og gir hele kroppen helse.»

‍
står det i Ordspråksboken 4,22

Så JA; KRISTUS ER NOK!

‍

‍