https://www.nrk.no/sorlandet/xl/flere-skeive-kristne-sliter-med-helvetesangst-1.17838871
1. Flere frimenigheter har undertegnet erklæringen som i korte trekk «avviser ideen om flytende kjønnsidentitet eller at man kan være født i feil kropp». Hvorfor mener dere dette er riktig å gjøre?
Det er ikke korrekt at den felleskristne erklæringen avviser "flytende kjønnsidentitet". Erklæringen avviser "... at kjønn er flytende". Vi tror at Gud har skapt verden og oss mennesker slik vi er ment å være, og å leve i samsvar med det gir det sunneste og beste livet, noe også forskning bekrefter. Når vi lærer mennesker å se på kroppen som feil, risikerer vi å forsterke fremmedgjøring og ikke skape helhet. Vi er våre kropper og kjønn er ikke en identitet, men en realitet.
2. Hva tenker du om at forskning viser at angsten for å komme til helvete er spesielt utbredt blant skeive i frimenigheter?
Om angsten for helvete er større hos skeive vet vi ikke ut fra studien, men kirker må ta ansvar for hvordan sannheten formidles. Å snakke om helvete, spesielt til barn håper jeg ikke skjer nå selv om det tydeligvis skjedde for 20 år siden ifølge studien. Samtidig må vi skille mellom sannhetens alvor og på hvordan det blir mottatt. Angst er ikke noe mål med forkynnelsen, men erkjennelse. Alle som bryter med den tro de er opplært i, vil nok tenke på fortapelse. Det avgjørende er jo om dette er en realitet, men de som bryter med den kristne virkelighetsforståelsen vil jo ikke tro det lenger. Det sekulære synet som tydeligvis både artikkelforfatter og intervjuobjekter tror på er ganske annerledes, et annet «lifeworld» som de kaller det. Da blir foståelsen en helt annen.
3. Mener dere at skeive kristne har grunn til å frykte "evig fortapelse/komme til helvete"? Hva baserer dere evt det på?
Kristen tro tar både dette livet og evigheten på alvor. Å ikke ville ha fellesskap med Gud fører til nettopp det fraværet, både nå og i evigheten. Som bibelen sier: «Det er ingen forskjell. Alle har syndet og mangler Guds aksept.» så i utgangspunktet er vi alle fortapt og alle «skeive». Vi trenger gjerne å gå på trynet for å erfare det selv, men da kan både 'skeive' og mindre skeive vitne om frihet og glede og fred når de vender seg til Gud. Våre følelser er ikke det avgjørende, «skeive» er det ikke noe spesielt med, men det har konsekvenser å handle bevisst mot Guds vilje. (Bibelreferanse: 1. Kor.6,8++ er ett av mange steder som omhandler dette temaet.)
4. Hvilket ansvar har norske frimenigheter og andre som støtter den felleskristelige erklæringen for den psykiske helsen til unge som er skeive og kanskje allerede er i en livskrise og føler selvforakt ?
Kirken har først og fremst ansvar for å fortelle sannheten uansett om det er ubehagelig, men også at det gjøres med kjærlighet. Jeg tror mange menigheter har problemer med å forholde seg til seksualitet generelt og blir usikre. Da blir det gjerne taushet og skammen øker. Så jeg tror klart at det påføres mer skam enn nødvendig. Derfor er vi i Til Helhet opptatt av å tilby hjelp til menigheter så de kan bli bedre og sunnere på dette. Handlinger kan føre til skyld, men Jesus bar både vår skyld og skam.
5. Påfører dere mer skam og frykt enn nødvendig? Hvorfor/hvorfor ikke?
Jeg tror det er mange som har vokst opp i menigheter med et kristelig sosialt liv, men aldri har møtt Guds kjærlighet og overgitt sitt liv til ham. Da blir alt bare strev og frykt og forståelig at man forlater det. Jeg antar det gjelder både forsker og intervjuobjekter. Jeg kjenner det godt fra eget liv. Da gir erfaringene i studien mening.
6. Hva er ditt råd til kristne skeive?
Mitt råd til kristne som har «skeive» følelser er å ikke bygge identiteten på det som skifter og kan svikte, for det gjør følelser og identiteter, men på det som er sant om deg som menneske. Og finn noen du kan snakke ærlig med.
En generell kommentar til studien som brukes som sannhets bevis:
Til denne studien dere løfter frem, så virker det på dine spørsmål at de har påvist noen fakta. Det er ikke mulig å konkludere generelt slik du synes å gjøre ut fra å ha:
1. Intervjuet 10 personer.
2. som siles gjennom ett spesifikt miljø som igjen rekrutterer kjente i miljøet.
3. der Intervjuer har samme forståelse og livstolkning som intervjuobjektene og dermed høyst sannsynlig (også bedømt gjennom formuleringer i teksten) har som hensikt med intervjuene å få frem et ønsket resultat. Det er således ingen objektivitet. Man vet hvor mye disse forholdene påvirker selve dialogen.
Etter hva jeg forstår er Tor Ivar Karlsen involvert i sexologi-studiet ved UiA, sannsynligvis er også hovedforfatter det. Så dette er altså en sexologisk vinklet oppgave med deres forståelse av virkeligheten. Skeiv teori er jo klart i konfrontasjon med kristen tro, men også naturvitenskap.
4. Ingen kontrollgruppe som kunne belyse hvor spesielle erfaringene kunne være i denne gruppen som jo har definert seg ut av kristen ramme og dermed selvsagt er negative. Når man forteller om hendelser 15-20 år tilbake blir de selvsagt fargelagt av narrativet disse har levd i i ettertid. Hva med de som har homofile følelser, men ikke definerer seg som skeive og lever i menighetene eller ikke? Hva med de som har hatt en skeiv livsstil, men ikke lenger har det? Hvordan har intervjuobjektene selv oppført seg? Hva sier forsamlingen og familiene om dem? Er de kun ofre?
5. Diskusjonen og referanser til litteratur er svært smal og drøfter INGEN motforestillinger. Det er som om artikkelforfatterne lever i en tolkning av verden som de tar for gitt er sannheten og ikke en gang kommer på at det kanskje ikke trenger å være slik. 2 referanser til at SOCE er skadelig og uvirksomt. Disse to er omtaler av annen forskning og er også sterkt ideologisk farget. Det henger ikke sammen at noe er uvirksomt, samtidig som svært skadelig. Det er en konklusjon som også APA har trukket: at man ikke kan si sikkert om effekt eller skadelighet. (APA er negative til SOCE av ideologiske grunner). Studier har vist at samtaleterapi har gunstig effekt også hos de som ikke endrer seksuell tiltrekning hvis man tar med forhåndssituasjonen i studien (det gjøres svært sjelden) Når det gjelder kjønnnsidentitetsproblematikk er det nå så sterk vitenskap på at "bekreftende"(kjønnsmanipulerende hormoner/kirurgi) behandling ikke hjelper på den psykiske tilstanden, at flere land slutter helt med dette. Hvis kjønn er så "flytende" som påstås, hvorfor er det da så farlig å få hjelp til å finne ut av den? (En av studiene er den samme som brukes av en annen aktivist kommentert her på vår hjemmeside: Benjamin Haldorsen vs. Misjonskirken. Se dette innlegget) i
Det er ikke overraskende at det eksisterer en så sterk monokultur på Universitetet i Agder.
Journalist/ NRK bør ikke trekke bastante slutninger som det ikke er hold i ut ifra en masteroppgave som heller ikke har så strenge krav til vitenskap. ..,En vitenskapelig eller i det minste en kritisk respons ville altså også vært på sin plass - i et slikt oppslag som NRK her gjør.
NRK gjør ikke jobben sin som samfunnsopplysende aktør.
Vi kaller dette å koke suppe på en spiker. Det er ut fra det tynne kunnskapsgrunnlaget, men også fordi problemstillingen er irrelevant for kristne. Kanskje mer korrekt er å se dette som:
Sekulære menneskers forsøk på å fjerne ubehaget med den kristne forkynnelsen av frelse og fortapelse.
Homofili og helst trans- er greit å bruke da det er spydspissen i angrepet på kristen seksualmoral, og de er samfunnets (elitens) maskotgruppe med spesialbeskyttelse. Det hadde vært mer ubehagelig og vanskeligere å snakke om annen seksuell atferd som er mye mer utbredt slik som utroskap, samboerskap, misbruk og overgrep. Da hadde det plutselig ikke blitt så enkelt å nedvurdere kristen moral.